Når enden er god. Denne rumpen vant en rumpekonkurranse i 2007 – og det skjønner jeg jo, for den er jo veldig fin. Når jeg ser litt nærmere, så syntes jeg at den likner litt på min egne spretne rumpe, men min er nok litt blekere altså, jeg er tross alt ikke fra Brasil, men fra Bergen, så min er kanskje litt sånn blålillagrålighvitlig. Jeg vet ikke helt… Ærlig talt, altså, er dere sikker på at det ikke er min rumpe de har brukt? Den er veldig lik altså.
Anyway, greia er at en slik rumpe kan du også få! Og det er helt sant. Jeg har nettopp skumlest en artikkel om et styrkeprogram som gir spretten rumpe. Min er som nevnt fortsatt litt spretten, men en skal jo ikke være for skrytete heller, så jeg tenker at det alltids er rom for forbedringer, for det er det jo. Den er jo ikke som den en gang var, den har jo vært bedre, den har jo tross alt vært Bergens fineste svømmesprettrumpe en gang i tiden, så det er alltids rom for forbedringer. Spesielt for veldig seriøse folk med ambisjoner – sånne som meg.
Jo, enden kan alltids bli bedre. Min også, så jepp, så jeg tror jeg skal vie den litt oppmersksomhet nå fremover, for tross alt, vi går mot en ny bikinisesong – så det er like greit å begynne med en gang – nå faktisk, jeg har jo ikke annet å gjøre enn å skrive bøker. En dokumentar faktisk. For SAS.
Men i skrivende stund sitter jeg og propper meg med sjokolade mens jeg skriver. Jeg er snart ferdig med en halv pose Nidar, en slik stor en du vet. Men jeg har ikke dårlig samvittighet av den grunn. Å nei da. Det gjelder å kose seg og nyte livet når en kan. Og akkurat det er jeg svært flink til. ArtofLiving, you know.
Men samtidig må det jo være lov å trene litt akutt effektivt også, når en kan, som nå. Jeg velger meg derfor to av øvelsene som er identiske med dem jeg pleier å ta på trening, og tenker at jeg om få strakser skal kjøre en runde med 3 x 15 repetisjoner i tillegg til mitt hemmelige våpen som jeg selv har utviklet og som jeg mener er den beste rumpetreningen i hele verden.
Nidar rumpe, hæ, hææææ:-) funker det også, nemlig! Dytte innpå med sjokolade.
Men altså først etter tre sjokolade biter, for jeg kjenner jeg trenger ekstra for å motivere meg til mitt hemmelige våpen. For dagen etter en økt med mitt hemmelige våpen er jeg så gåen at jeg har problemer med å både gå og sitte, og det er kanskje derfor jeg gjør akkurat den øvelsen så sjeldent. Men jeg skal virkelig gjøre den nå, etter to sjokolade biter.
Da skal jeg kjøre ett sett med hele 5 x 3 minutter. Det høres muligens lite ut, men det er ille hardt, og er nok en treningsøvelse for de aller tøffeste, slike som meg. Bare en sjokolade bit til, så er vi i gang.
Det er forresten ikke slik at jeg sitter på jobb, på kjøkkenet og så plutselig får det for meg at jeg skal kjøre seriøs, hard og akutt rumpetrening sånn uten videre en fredag formiddag, bare fordi det snart er helg og jeg kom over en rumpeartikkel. Jeg er da ikke så lett påvirkelig til info for dere som fortsatt leser dette. Sånn, hvor er vi?
Jo, litt styrketrening og kanskje litt sjokoladespising har vært seriøst planlagt i hele uken, helt siden søndag faktisk, da jeg trente sist… I hvert fall lot som. Øhhh, jeg har før sjokoladen faktisk spist en halv Sitronkake til frokost. Jeg var litt sånn sugen på noe søtt, serru, så jeg er ganske kvalm nå, men det kan jeg fint leve med… Følger du med? Herre Gud, gjør du? Hvor var vi…
Sjokoladeposen er halvtom, eller halvfull. Det kommer an på øyet som ser. Ettersom jeg er utpreget positivt anlagt, anser jeg den til å være halvfull og gleder meg allerede til neste halvdel, muligens etter rumpetreningen, fordi jeg da selvsagt fortjener det veldig mye.
De tre siste utvalgte sjokoladene av den første halvdelen er nå spist opp. Jeg kunne selvsagt fortsatt gumlingen og latt som ingenting mens jeg skriver og samtidig ser på barne tv som tilfeldigvis er på nå, og det slår meg i skrivende stund at jeg ikke skjønner hvorfor jeg ser på barne tv – jeg liker jo ikke barne tv. Barne tv er oppskrytt. Men dette innlegget handler altså om rumper og rumpetrening, ikke tv, og det å kunne se ting positivt, som at sjokoladeposen er halvfull, ikke halvtom – noe jeg helt fint kan gjøre noe med om jeg går inn for det…
Men man har da litt disiplin oppi det hele, så resten av sjokoladeposen får vente til etter rumpetreningen er over om skal vi se, litt mer enn få strakser. Tross alt, det er jo snart bikinisesong som jeg allerede har nevnt – for de som da fortsatt leser dette… Er du en av dem? Vet du hvor vi er?
Rumpetrening! Vel, da er det bare å sette i gang med to av øvelsene, favorittene mine som jeg altså kan veldig godt, pluss mitt hemmelige rumpevåpen som jeg vet vil gi meg den sprettrumpen jeg lengter etter og som jeg vet jeg kan få tilbake, hvis jeg bare gidder – og gjør den ofte nok. Skal vi se, det var noe jeg hadde tenkt å gjøre, akkurat nå… men hva?
Rumpen! Juhuuu! Så nå kjære rumpe, opp av kjøkkenstolen og sett i gang med litt seriøs rumpetrening.
Oki da, bare en bitte liten sjokolade bit til, så er vi i gang. I promise. Oj, oj, oj, begynner Amerikansk Idol nå? Reprise? Er det en jeg ikke har sett? Ja. Så ubeleielig da gitt…
Link til spretten rumpe for seriøse og tøffe treningsentusiaster, slike som meg som tar trening på strak arm; http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10006782.
Trude Helén Hole på en deilig freddan – god helg!!