Ja, jeg bruker fuck i overskriften i dag også, ettersom hele fire stykker i går syntes det er et upassende ord å bruke. Fuck! Sånn. Godt å få det ut! Men dette innlegget handler mer om kjærlighet. Where is the fucking love!
Fra SeaDream cruises. Where is the love, where is the fucking love? It is fucking nowhere… Jøss, det var da et fint tregulv, eller båtgulv… Sjøgulv??
I min siste bok The Story, skriver jeg litt om det snodige temaet Kjærlighet, mann – kvinne, noe jeg har holdt på en armlengdes avstand av naturlige grunner som vi ikke skal gå nærmere inn på akkurat nå. Så ja, jeg er ganske amatør, men slapp av, det er ingen fare; det er noen som sier at det du ikke vet, har du ikke vondt av, så jeg kan vel si at jeg er lykkelig uvitende 
Men jeg vil påstå at jeg har levd, og lever et kjærlighetsfyllt liv. Virkelig!
Manglende tro er nok en av årsakene til at dette området har vært karrig. Jeg tror eksempelsvis ikke på Gud, og jeg har tilsvarende ikke trodd på kjærlighet til en mann. Ikke slik jeg vil ha det og ønsker det i retur – med fare for å fargelegge i retning klisje – it is to much for this world! Så jeg tror ganske enkelt ikke det finnes, og en leter jo ikke etter noe en ikke tror på, skjønner?
Les også Jeg elsker deg!! Eller? med mitt fantastiske kjærlighetsdikt som får en pris en vakker dag. Nobelsprisen eller Brageprisen… Er det noe som heter det?
Anyway, jeg har derimot stor tro på følelser! Jeg føler meget sterkt og mye, og jeg viser det. I boken min The Story, skriver jeg også om følelser og det motsatte av kjærlighet, nemlig hat, for det kan jeg relatere meg til. Og ja, jeg kunne veldig fort blitt en drapsmann den gangen, drevet av frykt og hat, for det er to særdeles sterke følelser som kan utløses i handlinger vi ikke ønsker oss. Ja, det står også om denne episoden i boken min – men kjærlighet?
Hva er egentlig kjærlighet?
Elisabeth Engsjø har skrevet følgende tekst om Sissel Grans bok Kjærlighetens tre porter. Og de av dere som er i forhold kan jo ta en titt og se om dere kjenner dere igjen og kan bruke dette som verktøy for å bedre forholdet og gi kjærligheten næring… øhhh, høres slitsomt ut, but it goes like this:
Grunnscener. I nesten alle forhold finnes det enkelte krevende “repetisjonsøvelser” som tærer på paret – dvs. negative følelser eller “grunnscener” som dukker opp med ujevne mellomrom (f.eks. sjalusi, mistenksomhet, nedlatenhet eller unnvikelser). Disse scenene er ikke farlige i seg selv, men ifølge samlivsekspert Sissel Gran bare ineffektive forsøk fra den ene eller begge parter på å nå hverandre.
Problemet er at forsøkene pakkes inn i negativitet – enten det skjer i form av klandring, sutring, nedvurdering eller frådende raseri – og at de, i grunnen gode intensjonene ikke oppfattes av den andre. Et godt råd er ifølge Gran å bestrebe seg på å forstå underteksten i ens eget og/eller den andre reaksjonsmønster. Greier man sammen å finne ut av hva grunnscenene egentlig dreier seg om og møte den andre med dette som utgangspunkt, kan man ha håp om å takle repitisjonsøvelsen bedre ved neste korsvei.
Kartlegge scenens syklus. Grans forslag er at man neste gang grunnscenen dukker opp, forsøker å kartlegge den når en har ristet følelsene litt av seg. Hva utløste grunnscenen denne gangen? Det er forsøket verdt å prøve å rekonstruere scenen: Hvem kastet seg fram? Hvem rygget? Hvem gråt? Hvem skjelte? Hvem ble taus? Sammen kan en prøve å få tak i selve “syklusen”, så å si. Hva er det som utløser det ene eller det andre i en selv? Og i den andre? Hva prøvde man egentlig å formidle til den andre? Gran presiserer at målet nødvendigvis ikke behøver å være at konfliktene skal utryddes, men at en blir i stand til å snakke om dem uten å såre – eller regelrett skade – hverandre.
Farvel til våpene – god dag til lyspunktene, av Sissel Gran. Par som er inne i en kjærlighetskamp har en lei tendens til å tolke det meste som utspiller seg negativt, selv om den andres bestrebelser i realiteten er godt ment. Her kommer forslag til noen små grep som kan gjøre sitt til at en får øynene mer opp for forholdets kvaliteter og for det en faktisk liker hos den andre – og dypest sett i forholdet.
- Noter deg, gjerne flere ganger om dagen, noe du har lagt merke til at den andre har gjort, som du setter pris på. Også små ting teller!
- Bruk fem minutter om dagen til å fortelle hverandre om hvilke som helst følelser dere har hatt i løpet av dagen – positive som negative, følelser som angår eller ikke angår forholdet. Slik kan man sammen øve seg opp til å snakke om følelser uten å verken gå i taket eller i kjelleren.
- Ta en emosjonell sjanse: Våg å be partneren om trøst eller støtte, hvis du har behov for det. Se hva som skjer! Snakk om det hvis du ikke greier det, eller hvis ikke partneren er i stand til å gi deg det du ber om.
- Hjelp hverandre med å takle hverdagsstresset. Oppsummer dagens grunnstemning sammen, helst hver dag/kveld ved å si -Fortell meg om din dag. Dette skal hjelp par til å holde ytre stressfaktorer unna forholdet.
- Mange par gjør med tiden ikke stort annet sammen enn å dele seng. Ikke glem å dele andre aktiviteter og, så ofte som mulig, trivielle som mer spektakluære!
- Si ja til noe du alltid har sagt nei til: Gi etter for noe partneren alltid har hatt lyst til å ta deg med på. Her menes ikke f.eks. sexvarianter som skremmer en, men at en blir med på noe som betyr mye for den andre. Hva med å takke ja til en ukes telttur i Femunden, og dette til tross for en intens teltvegring?
Alle kjærlighetshistorier er fulle av vendepunkt, store som små. Ved å være seg sin oppførsel og sine handlinger bevisst, kan en til en viss grad være med på å danne opptakten til nye – og denne gangen ønskede vendepunkter. Kilde: Sissel Gran og Elisabeth Engsjø.
Urk… skjøner med en n? Jeg blir helt svett, jeg, for jeg syntes kjærlighet mellom mann og kvinne som beskrevet over virker som en særdeles hard og komplisert jobb, der analytiske verktøy og virkemidler må settes i sving for å få det hele på stell, gjerne ved hjelp av notatblokk…
Er det virkelig slik det er? Da vil jeg heller være lykkelig uvitende, for slike forhold ønsker jeg rett og slett ikke. Kjærlighet er kompromissløs for meg – den er noe som er, ikke noe som skal jobbes frem.
Selv tror jeg at det ikke trenger å være så vanskelig, så min oppskrift er veldig enkel, jeg lever etter den og jeg gjentar den svært gjerne:
Jeg tror på Valentines hver eneste dag. Vær raus og gi glede til alle du møter på din vei, store som små, tobeinte som firbeinte.
Vær generøs, snakk mennesker opp – ikke ned, snakk til – ikke bak. Unn andre glede, frihet, fremgang og lykke.
Du kan velge å kaste skygge på folk, eller bruke solen, det gode i hjertet ditt, og skinne på dem.
And believe me, lever du etter disse enkle linjene vokser du som menneske, og kjærligheten du har vil spire og gro, slik at du kan høste av den i det uendelige.
Kjærlighet er nemlig en universell kraft som er overalt – en energi du kan velge å bruke i det daglige – it is your choice – du får hva du gir.
Nevnte linjer kan godt brukes som rettesnor også i et kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne; dere må så, om dere skal høste, så enkelt er det, du trenger ikke blokk og penn som Gran og Engsjø sier. Need say no more.
Og dagens låt er selvsagt Where is the love med Black Eyed Peas:-)
Ha en aldeles kjærlighetsfyllt dag, hilsen Trude Helén Hole