Jeg noterer meg at Per Tøien, kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund i Aftenposten tar til motmæle når det gjelder min kronikk i samme avis om unødvendig topptung idrett, som du forøvrig kan lese her. Det er alltid sunt med gode diskusjoner og uenigheter. Det som derimot er ikke er sunt, er arroganse og manglende evne til å lytte, noe Tøiens kronikk understreker.
Clik here to view.
Per Tøien, en kommunikasjonssjef uten ører? Foto: Privat
Helseforbyggende og kvalitetsbærende tiltak. Mitt budskap er ganske enkelt i tråd med det Roy Johansen, sjef for ishockeylandslaget, løftet frem for ikke lenge siden, nemlig at:
-breddeidrett må få flere komptetente trenere om norsk idrett skal nå sine mål.
Et lite sidespor, men dog – dette også med tanke på å komme den ventende fedmebølgen og helseproblematikken som følge av et mer stillesittende samfunn i møte, en utfordring som utvilsomt kommer.
Jeg fastholder derfor på mitt syn om at barneidrett trenger mer kompetanse, og selv om jeg kritiserer dårlig kvalitetsikring rundt styrevalg, så hevder jeg selvsagt på ingen måte at kompetanseheving skal gå på bekostning av dugnadsånden, en konklusjon Tøien feilaktig har trukket.
Det må være lov å ha flere tanker i hodet samtidig, og med så mange ansatte i toppforbundene, burde dette være mulig.
Imidlertid hevder jeg at å - lene seg for mye på dugnadsånd i et samfunn i stadig endring - er en farlig hvilepute. At kommunikasjonssjefen i Norges Idrettsforbund ikke ser dette, er et faresignal og i tillegg bare dumt.
Det er ganske enkelt, skal en vinne, er det en fordel å være ett hestehode foran og ikke ti bak.
Norsk idrett er avhengig av frivillighet bruker Tøien ironisk nok, som høytflyvende overskrift i sitt motinnlegg, og i samme slengen nekter nå NIF initiativtager Tomas Pinås å arrangere Holmestrand Maraton.
-Jeg er bare den første de tar. Forbundet skal ta kål på mosjonsbølgen. At jeg som privatperson ikke skal få arrangere et non-profit arrangement der alle inntektene går til en ideel stiftelse (Aktiv mot kreft), er helt på trynet. Poenget er at Norges friidrettsforbund ikke går i balanse, og har bestemt seg for å skattlegge alle arrangementer i Norge, sier Tomas Pinås til Nettavisen.
Tøien er derved ikke troverdig, eller så følger han ikke med i timen – noe som forøvrig er ett av mine andre poeng i forrige innlegg.
NIF & Olympiatoppen sover i timen og lytter ikke til “grasrota”.
Clik here to view.
Breddeidretten er pliktig å betale avgift per medlem til forbund og krets – for nothing in return – penger de kunne brukt på eksempelvis kompetanseheving!
Forbund med sugerør i frivilligheten. I sitt innlegg skryten Tøien uhemmet over at det aldri har vært så mye penger i norsk idrett, men utelater å nevne at forbundene i samme slengen suger penger ut av breddeidretten, penger breddeidretten trenger selv. Tøien får derfor ha meg unnskyldt; jeg har liten tillitt til forbund som ikke spiller med åpne kort og som stadig motsier seg selv som nevnte eksempel bevitner, et forbund som dreper initiativ og frivillighet, et forbund med rundt 200 ansatte og fete lønninger/bare ta en titt på NIF regnskap, et forbund som i tillegg er lite lydhør og rakker ned på alt som kommer av innspill fra folk utenfor forbundet – nemlig fra oss som frivillig driver med idrett!
Overordnende forbund – fordyrende med liten nytteverdi? Spørsmålet jeg altså i all hovedsak stiller, er om det ikke snart er på tide å vurdere nytteverdien av alle forbund, særforbund, idrettskretser, idrettsråd and you name it – for å vurdere hva disse egentlig gjør av nytte for breddeidretten – om de i det hele tatt er nødvendig. Og det er et spørsmål vi må få lov å stille uten å bli latterliggjort av NIF.
Jeg tror nemlig at idretten i dag, med alle sine overordnete forbund og kretser, er ett fordyrende og mangehodet troll som uten mål og mening bare valser rundt i skogen.
Men jeg forstår selvsagt at å igangsette en prosess som kan sette stilling og posisjon i fare, er uønsket. Alle tenker jo på seg og sitt, også i NIF. Det krever derfor mot og storhet for å imøtekomme slike evalueringer! Og hvem har det?
Barnslig og arrogant. Tøien avslutter sitt innlegg med følgende: Til slutt undrer jeg meg på hvor Hole har hentet sine 14 år innen idrett og ledelse. Vel, hvis han mener dette tilfører debatten noe av verdi, så sier det vel litt om modenheten. Vi som derimot har levd en stund, vet imidlertid at dette bare er et stakkerslig utslag av hersketeknikk som gjerne brukes når en kommer til kort.
Tøien arbeider i NIF som kommunikasjonssjef, men evner altså ikke å kommunisere.
For meg er dette sløsing med penger/lønn, og understreker mitt poeng, nemlig at idretten bør slankes i toppen, og mer gå til breddeidrett.
Trude Helén Hole