Enkelte har fått med seg at jeg er en smule kritisk til hvordan norsk journalistikk har utviklet seg de siste årene. Får vi lesere som fortjent, eller leser vi bare det vi får servert i mangel på annet? Et godt eksempel på saker jeg kjører kritikken, er forrige innlegg om Barbiedukken Elise. I den kritiserer jeg annonsørene for å sponse særdeles dårlige og kvinnefiendtlige “forbilder”, samt media som ukritisk opptrer som lakeier.
Såååå små pupper, og såååå fint vær… Faen heller, får holde sengen, jeg da, og blogge litt i stedet.
Krigføring mot naturlige kvinnekropper. The big picture is: at navlebeskuende rosabloggere som Elise, sitert VG Helg: som ikke kan gå på stranden uten silikon, ikke kan bøye seg av frykt for at magen vil bule, som ønsker å se fin og tynn ut, er full av restyline, hairextensions, ulovlig barbiedop etc,
-sammen annonsører som sponser galskapen og media som dyrker den,
-er alle med i et kvinnefiendtlig system og sirkus, der bloggeren er sirkusartisten.
Jeg er glad for at enkelte kvinnerettighetsforkjempere før oss ikke ser hva de har kjempet for. Les også: Kvinner ønsker ikke likestilling, de ønsker å bli sett, Norsk medias fordummende sexgrafsing og Er vi besatt av nakenhet?
At dårlige og usunne “forbilder” heies frem av media og annonsører, er ikke greit. Dette må snu, og den annonsøren som først går ut og trekker tilbake sponsingen av denne galskapen – fortjener en pris!
Free Manning. Så hva jeg altså ønsker meg i norsk media, er mer seriøs journalistikk – journalistikk som får oss som mennesker til å våkne, som får oss til å løfte blikket fra vår egen navle og skue litt utover, journalistikk som får oss til å ta standpunkt til ting!
Vi trenger nemlig ikke rosabloggere som Elise, vi trenger folk som Bradley Manning, som nå er tiltalt for forræderi for å ha lekket viktige dokumenter om hvordan U.S.A egentlig opptrer som “verdensmakt”.
Bradley Manning har erkjent at han lekket mange hundre tusen dokumenter til wikileaks. Dokumenter som avslører grove krigsforbrytelser og tortur. Han lekket også denne videoen, og jeg advarer mot sterke scener, som viser hvordan soldater i et Apache helikopter skyter og dreper 11 mennesker i Bagdad 12. juli 2007, blant annet to barn.
En av dem var fotograf for Reuter. Reuter ba om å få utlevert videoopptakene fra amerikanske myndigheter, men fikk selvsagt avslag. Takket være Bradley Manning fikk verden vite sannheten. Her er hva en av soldatene sa under angrepet: “Oh yeah, look at those dead bastards.” Og da soldatene oppdaget at de hadde skutt to barn inni en bil, sa en av soldatene: “Well, it’s their fault bringing their kids to a battle.”
Så, mens vi her hjemme blir servert en sponset blogger som ikke kan gå på stranden uten silikon, så er det mange der ute som aldri får den muligheten, blant annet de to barna i bilen – og jeg gjør oppmerksom på at denne politikken og krigføringen foregår med helhjertet støtte fra Norge.
Synes vi det er greit?
Her er min artikkel: Norge har blod på hendene.
Trude Helén Hole på en vakker tirsdag