Ålriiiight dere. Vi er fortsatt inne i vår litteraturiske uke… er ikke det et helt fantastisk ord? Litteraturisk? Jeg vet ikke om det finnes fra før, men det gjør i hvert fall det nå, så da er det bare å kjøre på med anmeldelser, and today, a really good one!
Min beste krimopplevelse, ever! Zulu troner ubestridt som min beste leseropplevelse når det gjelder krim. Ingen over – og ingen ved siden.
Den sluker deg i ett jafs, spiser deg rå, tygger deg brutalt i stykker og spytter deg ut på den andre siden. Og der blir du stående på skjelvende bein, berørt langt inn i sjelen, og tenke:
-hvordan er det mulig å kunne skrive noe slikt?
Fra omtalen: Ali Neuman, sjef for kriminalpolitiet i Cape Town, prøver å finne en guttunge som har slått ned og ranet hans halvblinde mor. Så kommer meldingen om at Nancy Wiese, datteren til en landskjent rugbyspiller, er drept og sannsynligvis voldtatt. Obduksjonen viser spor av et nytt dop, et uvanlig afrodisiakum. Kort tid etter blir hennes svarte kjæreste funnet død, med det samme dopet i blodet. Vi rives inn i et drama der linjer trekkes tilbake til både Apartheidregimet og de voldsomme interne motsetningene mellom sørafrikanere. Snart blir det også klart at det nye dopet er ment å fylle andre funksjoner enn man er vant til, og at det finnes mennesker som er villige til å gå svært langt for å nå sine mål.
Dette er ikke lystig lesning, tvert om. Dette er mørkt, svart, ja, beksvart lesning. I all sin råhet, galskap, umenneskelighet, alt snirklet inn i en historie så usannsynlig sannsynlig om mennesker i et land revet i filler av galskap – så inn for jævlig sammensatt og komplisert, fargelagt med rødt blod og fortvilelse til å ta og kjenne på, skriker den ut sitt budskap om sosiale konflikter, om urettferdighet, om tapte sjeler og en brutalitet som overgår det meste.
I Zulu snakker vi om “ekte” skjebner pakket inn i rå umenneskelighet, med troverdighet som suger deg inn i historien, i stedet for at du distanseres til den.
Forfatteren Caryl Férey betegnes som en av Frankrikes nye, store talenter, og jeg kan godt forstå hvorfor. Han skriver rått, hardt og maskulint, og slår deg nesten i hjel med et avrevet stålrør til penn.
Men innimellom skifter han tempo og går over til det poetiske følsomme, det vakre og det skjøre, med skildringer så rørende at tårene bare kommer.
Zulu er en suveren thriller som vil mer enn å bare underholde, og det gjør den.
Trude Helén Hole
Link til bestilling. Og link til mine griseslakt tidligere denne uken, Fifty Shades of Fucking Boring og Frognerfitter.