Ja, jeg har tenkt litt på det – er vi bergensere mer krigerske enn øvrige i Norges langstrakte land??
Clik here to view.
Jeg innbiller meg at jeg har kriget mye til hest…
Vi er i hvert fall slik jeg ser det, mer utadvente, entusiastiske, oppegående, opplyste, initiativrike, modige, morsommere, kløktige, vågale, spontane, humørfyllte og oppegående for andre gang, enn mange andre her til lands, spesielt her på øst-landet og spesielt i Oslo-området. For her i Oslo er de, menneskene (hundene her er ganske ok) så fuckings boring.
Alle går til samme botoxlege og alle skal se like ut. Og det er jo så underlig, for alle her er jo ganske like fra før. Og så tenker de likt – ingen skal tenke annerledes. Det er liksom ikke greia med a ending. En skal liksom ikke skille seg ut og det er da det blir pokker så enkelt å gjøre nettopp det – skille seg ut. Det holder å gå på byen uten make-up, eller si:
-Nei, jeg liker IKKE Moods of Norway. Jeg syntes de stinker!!
Her i Oslo digger de middelmådigheter og slikt, spesielt media, mens vi i Bergen derimot, vet å sette pris på kvalitet og talenter – og viser det. Her i Oslo-området holder det eksempelvis å skrive en innholdsløs bok om en halvdum skrulle som puler på Frogner, og vips, så mener Osloavisene at det er kontroversielt og HOT STUFF!! Skjønner?
Boring, boring og boring!! Og det er da jeg tenker – har de ikke et liv? De som bor her? De som arbeider i avisene? Bokhandlerne, bokanmelderne? Osloborgerne?
Når jeg snakker med fremmede og de hører hvor jeg er fra, sier de:
-Djisøs, du har jammen vært flink til å beholde dialekten din!
Clik here to view.
I minus 8 grader. Jeg har utfordret polarhelt og filosofen Inge Solhem til en real kamp…
Vel, jeg har bodd her i kjedelige Oslo siden 1992 fordi jeg har blitt stuck her. Hadde det ikke vært for at jeg er stuck, hadde jeg i dag fortsatt bodd på hesteranchen min i Australia, ridd som bare faen på farlige, galne hester, stinket støv og våt svette, skrevet bøker og drukket vin og øl i solnedgang.
Jepp, that`s right!! Because that´s my kind of life.
Så selvsagt beholder jeg dialektet min, hva pokkeren er det de tror, de kjedelige menneskene som bor her i Oslo – den er jo meg!
Men dette viser hvor stor støpeskjeen er her i dette kjipe området der alle skal være like, i motsetning til i Bergen, Norges store handelsstad der mennesker fra alle verdenshjørner (det er menneskelig å overdrive litt) i alle tider har påvirket det vestlandske sinn, som tidevann og måne, sol og regn, og vind og hav.
I Bergen er vi nemlig vant med at folk er folk, sier det de mener, og mener det de sier, og med det gjør som de gjør!!
Vel. I skrivende stund holder jeg på med en dokumentar for SAS som skal i trykken 1. September… pes! Og i den skildrer jeg akkurat nå en krigersk bergenser og det var som nevnt da jeg kom til å tenke litt over det, om vi er det, mer krigersk enn andre. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg er det. Jeg betrakter meg selv som en kriger. Jeg frykter intet. Jeg liker en real kamp, fysisk også, og en god krangel. Og jeg elsker å konkurrere. Selvsagt elsker jeg å vinne også, men har lært meg å tape. Jeg setter veldig stor pris på innholdsrike debatter og uenigheter, for uenigheter er spennende og utviklende!
Og jeg har et temperament som ikke lar seg temme – believe me, jeg har forsøkt! Jeg har nok svært my kjærlighet i meg også, men om jeg er krigersk?? Vel… øhhh…
Så jeg følte sterkt for å skrive følgende inn i boken, for litt humor må selvsagt med ettersom bergensere i motsetning til Oslofolkene er humoristiske og uhøytidlige, en liten beskrivelse om krigerske bergensere, and it goes like this:
Med en krigersk bergenser på den andre siden av bordet, -og her må vi ta en lite pause og komme med en liten opplysning til dere som ikke helt vet hva det innebærer å stå foran en krigersk bergenser. Derfor har jeg skrevet inn en tydelig og klar definisjon direkte sitert fra Wikipedia ettersom jeg har skrevet alt dette før denne boken kom på trykk og ikke etterpå:
En krigersk bergenser er en sint og overmodig bergenser som ikke trenger annet våpen enn snakketøyet sitt. En bergenser på krigsfot gir seg aldri. Wikipedia gjentar; -de gir seg aldri!
Bergenserne, når de er sint og krigersk, er kjent for å skyte meget raskt, fort, effektivt og brutalt, slik at motstanderne ofte ikke merker at det er krig før det hele er over og bergenseren vant.
Clik here to view.
-Spis SNØ! Din, din…. bitch! Og jeg har lært meg å tape:-)
Ålriiiight. Det var det. Og med det kan vi vel bare slå fast at bergensere er mer krigerske, utadvente, entusiastiske, oppegående, opplyste, initiativrike, modige, morsommere, kløktige, vågale, spontane, humørfyllte og oppegående for fjerde gang, enn mange andre her til lands, spesielt på øst-landet og spesielt her i Oslo-området. For her i Oslo er de, menneskene (hundene her, og kattene også faktisk, er ganske ok) så fuckings boring.
Trude Helén Hole på en deilig mandag, og dagens låt blir selvsagt Stormy Monday, med Eric Clapton, and hell yeah, let the storm begin:-)