Ettersom Asker i dag skal banke sutre- og barnehageklubben Vålerenga, og Klanen klager over at 150.- er for mye å betale for å se de bli knust, så henter jeg like godt opp artikkelen Norsk sutrefotball skrevet 15 september i fjor, for det kan tyde på at enkelte klubber og supportere i Norge fortsatt har problemer med å komme seg over bleiestadiet. Og Vålerenga er definitivt en av dem.
UENIG: Lars Bohinen forstår ikke at Klanen klager på billettprisene til neste ukes cupoppgjør mellom Asker og Vålerenga. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Drit i å støtte gutta, vi bruker spenna på øl! – Nå må snart arrangører av ymse slag forstå sitt eget beste. På kamper som dette er Klanen nærmest en essensiell del av underholdningen som tilbys bønda. Å betale 150 kroner for å stå på en jordvoll er rett og slett ikke verdt det, forklarer talsmann Christian Kjellsen til Dagbladet, og oppfordrer Klanen i samme slengen til å heller se kampen på Bohemen eller Vålerenga Verthus og bruke billett/transportpengene på noen øl i stedet.
Er det ikke helt fantastisk? En slik supportergrupper virkelig gull verdt: – Vi stikker på pøbben og drikker øl i stedet! 150.- …tenke, tenke, jipppiii, det blir ca 2 øl! Skjønner? Og når ble Klanen en essensiell del av underholdningen? De er jo bare bleietrengende apekatter hele gjengen som hever trygd, boler seg og drekker øl! Ja, nettopp, de er slike vi kaller bønder i byn! Ikke spesielt underholdende, eller jo, kanskje, hvis en ligger godviljen til, og det pleier jeg jo egentlig å gjøre.
Anyway, Klanen får holde seg på Bohemen og drikke øl, mens Vålerenga blir knust av Asker. Her er artikkelen Norsk sutrefotball, and it goes like this:
Norsk sutrefotball, sure tilhengere og et landslag som jukser, vil vi være bekjent med det??
Bastionen viser seg velvoksne og reflekterte ved å streike, dvs være stille en halv time på kamp. Bastionen – Bohinen 0-1.
Tidligere denne uken filmet innbytter Alexander Søderlund Norge til 2-1 seier over Slovenia. Til Dagbladet skryter han og sier dette er det viktigste han har gjort i karrieren.
Hvilken signaleffekt dette sender ut til våre unge håpefulle er ganske opplagt, og hva skjedde med fair play? Ja, jeg kjenner nakkehårene, de jeg ikke har, reise bust og det kjennes ille ut. Klør gjør det også. Jeg blir rett og slett forbannet, for filming har ingenting med real fotball å gjøre. Filming er for dårlige, feige fotballspillere som velger enkle, feige løsninger. Og de som mener det er greit å filme fordi det er slik det er blitt, er like feige og patetiske. Gode rollemodeller og integritet er ord noen bør slå opp! Også i Norsk fotball.
At Sødelund filmer, skryter av det i ettertid og påpeker at jukset er det viktigste han har gjort i sin fotballkarriere, kvalifiserer derfor til rødt kort og utestengelse til han bestemmer seg for å spille real fotball. Spille som en ekte mann og fotballspiller.
Jeg ble jo kakket, for f… Ser dere ikke? Kakket? Foto: Vegard Grøtt.
Senere trekker han det hele tilbake og skal ha oss til å tro at han falt på ordentlig, dog ganske lett fordi han fikk et lite kakk. Vel, fotball innebærer nærkontakt, Sødelund. Det er noe de fleste vet, og av den grunn skal jeg nå begynne å spille fotball selv. Mann mot mann – nærkontakt! Du ligger deg nemlig ikke ned og griner av et lite kakk. Nei, du holder deg på beina og prøve å score mål!
Etter det famøse kakket kom Solskjær på banen med følgende uttalelse før Molde-Haugesundskampen:
-Vi må passe på at vi ikke er borti Søderlund. Jeg håper vi får sterke dommere, slike som kan håndtere folk som faller selv om de kan stå på beina!
Denne uttalelsen fikk Asle Skjærstad, leder i Haugesund til å se rødt. Han svarte selvsagt på tiltale og kalte uttalelsen flåsete:
-Dette er smakløst og usportslig av Solskjær, svarer Skjærstad.
Så spørsmålet mitt er; hva er det de driver med, egentlig? Disse episodene, uttalelsene og oppslagene gjør at jeg opplever Fotball Norge som en relativ barnslig og umodent skittentøybransje som har glemt hva det hele handler om – nemlig å få den helvetes ballen i mål!
Twitterkvitter. Og sånn går no dagan. John Arne Riise twitret forøvrig følgende forrige fredag:
«Kanskje Ålesund setter pris på noen neste gang en spiller setter rekorder. #arrogantefolk».
Riise tenker litt…
Riise ville nemlig ha navnet sitt på en statue i Ålesund. Men noen ganger er det lurt å beholde navnet og tankene sine for seg selv, for etter disse få linjene, ja, på Twitter får du bare lov å skrive 140 tegn, og du bør tenke nøye igjennom hva du vil oppnå med de 140 tegnene, og det gikk som det måtte gå. Riise ble pepret både i hodet og ræven av norsk presse og andre før han ganske grinete stengte hele Twitterkontoen sin, selvsagt etter å ha slått hardt tilbake og kritisert norsk sportsjournalistikk. Og det med rette!
Du kødder ikke med Bastionen, asså. Vi har makt! I Oslo setter Lyns Bohinen flørt sinnene i kok. Bastionens talsmann Kristoffer Smith-Meyer forteller til Nettavisen at Lars Bohinen er en mann som Lyn-fansen ikke er spesielt begeistret for. Han trekker blant annet fram fotballprofilens tidligere uttalelser om Lyn, og sier:
- Det er klart at han ikke en er person som står høyt i kurs her. Det er bare å søke opp Bohinen og Lyn, så ser du hvordan han har uttalt seg om klubben tidligere.
En av de fatale uttalelsene Bohinen skal ha kommet med som nå kanskje koster ham en jobb som sportsleder, er blant annet denne fra 2006 til VPN.no (Vålerenga På Nett)
-FC Lyn, Football Club liksom! Når ble de så internasjonale? Skiklubb, det er det de er!
Lars sitt konstruktive, men strenge blikk. Elska da! Sånn ser han på meg også når jeg har gjort eller sagt noe dumt noe, og det hender.
Perspektiv. Jeg skal sette hele fotball Norge i perspektiv ved å skildre en fiktiv ansettelsesprosess mellom meg og en tidligere klasse… øh… jente. Ja, hun var nemlig ikke en venninne den gang. Hun heter Birthe, ja, jeg vet, det er et slemt navn. Men i dag er hun en smart, oppegående, dyktig, reflektert og handlekraftig kvinne til tross for navnet sitt. Og den fiktive ansettelsesprosessen foregår slik som den tydeligvis foregår i fotball Norge:
Meg: -Jaja, så her sitter du da, Birthe, og søker jobb hos meg.
Birthe: -Ja.
- Ja, det er jo hyggelig. Men du har vel ikke glemt?
Birthe: -Glemt hva da?
- På skoleveien?
Birthe: ?
-Hva du kalte meg på skoleveien?
Birthe: ?
-Har du glemt hva du kalte meg på skoleveien? På vei hjem fra skolen?
Stille kunstpause. Blikk frem og tilbake.
-Du kalte meg Tru…
Birthe: ?
-Du kalte meg Trude Hel…
Birthe: ?
-Du sa Trude Helen Ho…
-Birthe: ?
-Ikke Hole, men Hooo…
Birthe: Hore?
-Ja, nettopp!!
Stille pause.
-Så du har ikke glemt det, nei. Vel, du er den beste kandidaten, ja, faktisk den eneste kandidaten til den fiktive stillingen. Men du kalte meg Trude Helen Hore på skoleveien den gangen i 1983. Blikke jobb av sånt, vettø!
Vel scoret!!
Hilsen Trude Helén Hole, 2-1 til Asker