Så sliter du litt…
Clik here to view.
Boken min The Story fåes kjøpt som ebok på Emvien, men kommer også ut i papir i august/september på Comino forlag.
Og grunnen til at jeg tar dette opp igjen nå, ett år etter at jeg skrev om dette i inneldningen til boken min The Story, er fordi jeg er uten elskere… igjen. Og fordi jeg tok braziliansk på torsdag! Og dette begynner jaggu å bli ett mønster ser jeg nå – er ikke det rimelig snodig? Jeg tar braziliansk når det er tomt for menn rundt meg.
Anyway, back to pinebenken, for det som faktisk er litt morsomt, er at hun, flinke Hanna som utførte jobben på meg, sa akkurat det samme som de andre tre før henne. Og vil du vite hva hun sa, ja, så må du faktisk lese innledningen til boken min The Story, for den begynner nemlig slik:
Når Brasiliansk er det nærmeste du kommer sex, skjønner du at noe vesentlig mangler i livet ditt…
Vel og merke om du evner å koble to og to hvilket jeg gjør når jeg er i mine fulle fem.
Ja, det er kjipe greier og et særdeles kjedelig faktum. Mitt liv inneholder vesentlige mangler. Men når siste punktum i denne bok er satt, håper jeg saken stiller seg litt annerledes og jeg kan se på Brasiliansk som nettopp det og ingenting annet. Nemlig helvetes vondt!
Jeg har tatt Brasiliansk tre ganger, og at alle gode ting er tre stemmer virkelig ikke sist gang jeg sjekket. For sist gang jeg tok en Brasiliansk en, var for nøyaktig 83 minutter siden. Det er derfor jeg i skrivende stund sitter på Montepulcianoterrassen min med en svært kort blomsterkjole som om blomster har noe med saken å gjøre, i bomull, uten truse og med musen, fitten, våt eng eller hva det nå heter, ja, jeg husker sannelig ikke, jeg, på tørk og lufting. Den er nemlig hoven, rød, svidd, ja neimen om jeg vet… Jeg våger sannelig ikke å se, jeg. Men jeg vet at den fortsatt er der. Den minner meg nemlig på at den er der den alltid har vært hver gang jeg leer på meg. Og spesielt fornøyd med behandlingen den har fått, er den virkelig ikke.
Jeg har fått beskjed om at jeg nå må vente et døgn før jeg kan ha sex. Men etter disse skadene må jeg nok vente minst tre uker, hvilket i sannhet er et minimalistisk problem for en som lever i sølibat mesteparten av tiden.
Forrige gang jeg tok Brasiliansk reagerte jeg på kremen de brukte og var brannskadet en hel uke. Det er under slike forhold at Sloggi får sin etterlengtede reformasjon. Men det gjorde absolutt ingenting, for elskeren min var på det tidspunktet bortreist for noen måneder.
Min første runde med Brasiliansk derimot, gikk egentlig veldig fint. Men ingen utenom jeg fikk liksom glede av det da heller. For elskeren min var på det tidspunktet var bortreist da også, gitt. Ja, det var den samme elskeren. Han jeg sendte en grrrrxxx faen i helvete SMS i dag fordi han er grrrrxxx faen i helvete så mye borte.
Vel, denne gangen har jeg virkelig ambisjoner med den Brasilianske behandlingen bare den får luftet seg litt til glede for naboen min som lufter den skabbete, døve hunden sin bemerkelsesverdig mye utenfor her nå. Jeg trodde egentlig naboen var blind, i det minste litt nærsynt. Men kanskje han er langsynt, hva vet vel jeg. Jeg setter meg liksom ikke helt inn i slike ting, jeg.
Anyway, varmen fra solen og den svale vinden gjør virkelig underverker der nede nå, merker jeg, som om livet endelig smiler til meg, stryker meg ømt og kjærlig over den skadete musen min og sier:
-Trude Helén Hole, om det ikke blir noe på deg nå, så skal du i hvert fall få ditt i himmelen, vær du sikker!
Og dette er virkelig en himmelsk beskjed å få ettersom området gjennomgikk et helvete for nøyaktig 86 minutter siden. Et skikkelig helvete. Den hvitkledte damen ved navn Heidi spurte etter nær døden opplevelsen foran, om jeg skulle ha en nær døden opplevelse til, og fjerne bak også:
-Selvsagt, ta rubbel og bit, du, svarte jeg idet jeg snudde meg og spredte rumpa til øst og vest. Og da sa hun ganske så forfjamset og litt sånn småfurtent som kun et lite barn kan bli:
-Jammen, det er jo ikke noe her!
Tenke seg til, nøyaktig det samme sa Anjou og Maria for fire og syv uker siden også! Vel, intet er nytt under solen – jeg visste jo det fra før, og gledet meg faktisk til akkurat denne seansen, så da svarte jeg like godt.
-Helt riktig observert, Heidi! Jeg er ikke akkurat født med gullhår i rumpa. Men bare kjør på, du!
Og det gjorde hun, gitt.
———————————-
Sånn gikk det den gangen altså, for cirka ett år siden. Og det samme sa altså Hanna nå på torsdag da jeg lå der med rumpa i været. Er ikke det litt morsomt, eller? But what can I say? For jeg tenker at en dag, en veldig vakker dag, så vil Hanna, eller en annen si følgende når jeg ligger der og sprer skinkene:
-Jøss, herregud så mye hår!! Og så GULLHÅR, da gitt!
Jepp! I knoooow. That will be the day!
Anyway. Jeg drar til Cape Town i morgen og har ikke tenkt å skrive så veldig mye, tror jeg, for jeg skal reise sammen med en kompis og vi skal bare leve livet! Så jeg vil derfor rett og slett anbefale dere å lese boken min The Story eller noen av mine andre bøker som fåes kjøpt her på Emviem, så får dere i det minste noe å le av i påsken, om ikke annet.
Juhuuuu! God Påske, folkens!! Image may be NSFW.
Clik here to view.